Idag er det 65 dager til jeg drar. Det er fire dager igjen av første klasse. Vi hadde vårt siste RKU-møte før sommeren idag. Woah, hva skjedde? Det var jo nettopp 100 dager igjen til jeg skulle dra, og nesten 40 igjen av skoleåret.. What?
Et eller annet sted mellom oppryddingen av skolebøker og den siste kaken med den herlige gjengen i Røde Kors Ungdom begynte det nesten å slå meg (men ikke helt, det tror jeg ikke det gjør før jeg står der i dormen min på skolen). Jeg drar ikke bare til noe, jeg forlater også mye av det som er aller nærmest hjertet mitt (som folk, for eksempel). Jeg reiser vekk fra den totalt normale klassen min, hvor DDE og Røff eller Rampe eller noe, de som hadde Møkkamann ihvertfall, dundrer gjennom klasserommet i matfri ved siden av hard dubstep og den nyeste popmusikken. Jeg fjerner meg selv omtrent 9000 kilometer fra de utrolig fantastiske vennene mine, som alle er like normale. True story. Jeg flytter (på en måte) ut fra huset jeg vokste opp i, den kjære mamman min, og den slightly nevrotiske Milla'n min. Jeg forlater brunost, som jeg vanligvis spiser i hver lunsj og noen ganger til kvelds også. På en måte gleder jeg meg til å savne brunost, though, i og med at det på en måte var et av målene mine for det kommende året (neida. Joda.). Jeg mister muligheten til å gå barfot eller i sokkelesten hjemme (det står nemlig i skolereglementet at alle skal ha på sko "at all times" fordi det er modest og respektfullt). Jeg reiser fra hele nettverket mitt, hele familien min, og alle de i lokalsamfunnet som ved å høre etternavnet mitt kan plassere meg. Jeg reiser alene. Det er skremmende, sykt skremmende. Jeg tas lengre ut av komfortsonen min enn jeg noensinne har vært. Men jeg vet at uansett hva jeg ofrer, er det verdt det. For jeg vokser. Opp.
(Oog jeg har begynt å lade opp til Skeive Dager 2013! Sommeren blir fantastisk.)
Love,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar