Far vel

Måtte livet fare deg bra.. (Er det et uttrykk? Hvis ikke så later vi som.)

Nå sitter jeg i leiligheten i Oslo, etter å ha brukt x antall timer på å kjøre hit igår. På grunn av den tidligere flommen og tungtrafikk var vi nødt til å kjøre omkjøringer, på små, kronglete veier hvor jeg ikke turte å kjøre  fortere enn type femti km/t. Så yay.

Men, kvelden før igår, sa jeg farvel til ei som skal til Australia for ett år. Men det var ikke farvel. Det føltes som om vi skulle komme til å treffes igjen i løpet av maks ei uke, og ikke som om jeg må vente med å se henne igjen til neste juni, på andre siden av et eventyr for oss begge. Det var ikke farvel. Det var "vi sees snart igjen". Det gjør vi. Og måtte livet fare henne vel, til vi ses igjen. Jeg kommer hjem til jul, det gjør ikke hun.

Så, far vel. Ha en fantastisk tur. Skap nye minner, opplev en ny verden, og så møter jeg deg på andre siden, hvor vi deler opplevelsen av et eventyr som de hjemme ikke har hatt tilgang til.

Love ya.

(Dette innlegget ble publisert lenge etter det skulle bli det, men heldigvis har hun ikke reist, enda. Lykke til!)