Pile it up

Det er 31278 ting som skjer for tiden. Alt som normalt, altså. Hverken tanker eller hendelser rekker å feste seg i hjernen min før de blir erstattet av nye. Kravene fra skolen(e) er passe skyhøye. Det gikk bra på eksamen, though. Jeg overlevde. Så var det rett hjem for å (egentlig) pugge til årsprøver i norsk og nynorsk som var i dag, men det er mye gøyere å være ute med RK. Og å lese fanfiction, ihvertfall. For de som ikke vet hva det er, google it. Eller ikke. Jeg ble avhengig. 

Men Ting Tar Tid. Alt tar tid, og når det er så mye forskjellig, blir det travelt. Fremover har jeg prøvemuntlig i matte, et par prøver, dugnader, og masse skoleting på agendaen. Og med skoleting mener jeg selvfølgelig den fremtidige skolen min. Jeg må fikse visum, medisinske dokumenter, fagvalg og plasseringsprøver. Også må jeg prøve å finne stipender. Og skrive søknader til dem. Og jobbe. Og slutte å starte setningene mine med "og". Søtsj a bussi laif.

I sommer, though. Da skal jeg først på Skeive Dager (yay!), være frivillig med Natur og Ungdom (yay!), og reise til Danmark med hele mammafamilien (14 folk, hvorav seks er sju år gamle og nedover) som en del av hennes bursdagsgave (yay!). Jeg har lenge hatt planer om å lage en bucketlist, og jeg vet at da kommer både det å delta i en Prideparade og å være (frivillig) på en festival til å være rimelig høyt på listen. Så da kan jeg krysse av to punkter på listen før jeg engang har laget den. Hvis ikke det er win, vet ikke jeg altså.

San Francisco Pride 2011. I wanna.  

Vet ikke enda hvilke dager jeg skal ha "skift", på NUs miljøstasjon, men er jeg excited? Ja!

 Jeg har skikkelig lyst til å ha noe viktig eller interessant å si, men; det kommer, baby, det kommer.

  

Bildecredit: her og her   

  

En kjapp en

Er på vei med et lengre og ordentlig tenkt ut blogginnlegg. Dette tar tid, fordi Ting Tar Tid. Tenkte bare å melde fra om at nå er flybillettene bestilt, og vårens privatisteksamener 67% fullført (har tatt Psykologi 1 og Spansk 2 skriftlig, mangler Spansk 2 muntlig).

Må gå og legge meg nå, Røde Kors mañana. Det er awesome. See ya! (Har allerede nå begynt å legge over enda mer til engelsk/en smule spansk, yay!)

Her er en Solero (elsk!) fra da jeg var i Sverige. Den er litt skeiv. Det passer.

Kategorier/ I want it all

Først av alt, hør på I want it all, fordi jeg har den på hjernen nå og det var inspirasjonen for deler av overskriften. Hør på den og le med meg. Nå, seriøs. (Btw, søkte opp "I want it all" på youtube og fant denne. Har en liten crush på Kat Graham. Ikke på sangen)

Vi mennesker har en tendens til å putte ting i bokser. Det er enklere. Man er enten mann eller kvinne. Liker menn eller kvinner. Ung eller gammel. Med oss eller mot oss.

Jeg tror ikke ting er slik. Jeg tror vi på alle måter lever i et slags udefinert rom med uendelige muligheter for forskjeller, eller som en leser fra denne siden så fint sa det:

We have oversimplified human sexuality and gender identity. It is not an either/or. It is not a continuum. It is not even a graph. It is more of a three or four dimensional space.

Her snakkes det om kjønn og seksualitet, men jeg vil tro dette kan gjelde uendelig mange andre ting. For eksempel politiske preferanser. Man er ikke enten på høyre eller venstre side i politikken, man er et eller annet sted langs et kontinuum, eller en tredimensjonal figur, eller et firedimensjonalt imaginært rom. Man kan også være på forskjellige steder når det gjelder forskjellige spørsmål. For å illustrere har jeg laget et fiktivt politisk kontinuum, med meningene til én person på forskjellige politiske emner.

Som man kan se, er det full forvirring. Og dette er bare i to dimensjoner. Når vi setter inn enda en eller to dimensjoner, blir det mer. Woah.

Det er veldig lett å kategorisere blogger. Vi har den morsomme bloggen, utvekslingsbloggen, meningsbloggen, den seriøse bloggen, bloggen med tips til å gjøre livet bedre, matbloggen og den sarkastiske bloggen, bare for å nevne noen eksempler. Det er veldig sjelden at disse overlapper, og dette er kanskje fordi det er enklere. Det er enklere å tenke på en blogg som "matbloggen" eller "den humoristiske bloggen" fordi det skaper struktur inni hjernen vår. Det blir ikke et sånt kaos slik som det blir når en person har forskjellige meninger på forskjellige politiske spørsmål. Man vet hva man kan forvente. Det blir nesten som å velge et parti og deretter forholde seg ubevisst til det de mener.

Uansett, jeg hadde et poeng med dette. Jeg lover.

Jeg liker ikke å sette ting inn i bokser, selv om jeg tar meg selv i å gjøre det ganske ofte. Det er tross alt naturlig, for å hjelpe oss i å finne mening i en ellers kompleks og irregulær verden. Men jeg vet veldig godt hvor lite jeg selv liker å bli satt i en bås, enten fordi jeg er hunkjønn, eller ung, eller på grunn av seksualiteten min eller noen av de politiske oppfatningene mine.

Jeg vil heller ikke ha bloggen min i en bås. Der sa jeg det. Bloggen min handler om min tur på vei til Sedona, AZ, og mine opplevelser der, men den handler også om min vei "ut av redet". Og den er lang, og komplisert, og med mange avstikkere. Jeg har mange meninger, så jeg kommer nok til å skrive om dem. Jeg har en sær sans for humor, og elsker ironi, så det blir nok litt av det også. Jeg er opptatt av mat, og det å leve på en måte som ikke skader meg selv eller omgivelsene mine, så det kan hende det også blir litt om slikt. Dette kan nok være forvirrende og virke tilfeldig. Men jeg håper dere finner en slags rød tråd. Kanskje ligger den i måten jeg skriver på istedenfor hva jeg skriver om, kanskje ligger den i noe helt annet. Kanskje finnes den ikke. Jeg vurderer å tagge innleggene mine slik at ting som handler om det samme kommer sammen. Men ofte kan ikke innleggene mine puttes i en boks, heller. Heh.

For å spinne videre på denne tanken om bokser, kategorier og slikt, her er en veldig søt (og delvis skremmende) video jeg fikk se for ikke så lenge siden:

Riley on Marketing

Norsken min er dårlig.

Jeg snakker ganske flytende engelsk, jeg klarer såvidt å stotre meg ivei på spansk, men norsken min suger. Det er ikke noe jeg kan eller skal nekte på.
Det er lenge siden sist jeg leste en helt ekte bok, så mesteparten av det jeg leser er blogger (og fanfiction, men det snakker vi ikke så høyt om). På engelsk.
Samtidig er det ikke alle av de bloggerne jeg leser som skriver spesielt bra eller korrekt engelsk, noe som også fører til at engelsken min er... i mangel på bedre ord; mindre sofistikert.
Det blir kanskje litt norwenglish. Men hva er egentlig norwenglish?

Is it inglisj laik dis ver der is a hevvy æksent?

Eller

Er det sånn norsk, like, som er kinda awkward men slightly awesome likevel?

We don't know. Det er kanskje et slags kontinuum, med litt anglifisert norsk på den ene siden og engelsk med norske trekk på den andre. Jeg vil tro jeg er et sted i midten.  

Endel folk har snakket om hvordan nynorsk må gi tapt for bokmål, og noen har nevnt at det er det samme med språkene norsk og engelsk. Vi underkaster oss for flertallet. Jeg vil ikke det, jeg vil beholde mangfoldet i språkene, men samtidig er jo alle språkene dynamiske, de forandrer seg stadig og blir utsatt for nye påvirkninger. Det vi snakker i dag er jo ikke likt norsk for 500 år siden, ei heller den som eksisterte for bare femti år siden. Og kanskje er det like greit?

Men norsken min er snart vasket vekk, og det er ikke kult. Jeg er bekymret for at når jeg kommer til USA kommer muligheten min til å snakke morsmålet mitt forsvinne. Det er litt derfor jeg har laget denne bloggen, for å opprettholde originalspråket mitt, men jeg kjenner allerede nå at det ikke er det foretrukne språket mitt. Jeg vil skrive på engelsk. Kanskje, når jeg kommer til Arizona, begynner jeg med akkurat det. Kanskje jeg glemmer å snakke norsk til jeg kommer hjem. Det blir nok litt awkward.

Nedtelling

Igår passerte jeg det tosifrede merket - altså dagen der antallet dager før jeg sitter på flyet til Phoenix har kun to siffer.

98 dager. Wow. 

VVS
Skolen jeg skal gå på i de neste to årene heter Verde Valley School og ligger i Sedona, som er litt over en times kjøring fra Phoenix i Arizona. Det er en internatskole som tilbyr International Baccaulerate, og det er litt kult. Bare litt. Bare nok til å få meg til å løpe rundt huset mens jeg veiver med armene og gauler i pur begeistring.
Kanskje jeg skal lage en separat post om IB, siden det, blant folk jeg har snakket med, har vært et ganske fremmed konsept. Kort sagt betyr det internasjonal videregående. Sort of.
Her kan du få mer utfyllende informasjon om VVS og IB på nettsidene deres. Koblingene åpnes i en ny fane forresten, jeg synes det er så irriterende når man mister siden man var på hvis man trykker på en kobling.

Jeg var forresten ute og tok bilder igår - dette er det jeg reiser fra. 

Sjøen er så nærme veien at det har kommet et ekkelt lag med sand på toppen... Yay biler. 

Nå skal jeg se den nyeste episoden av Once Upon a Time - me bloggast! (Eller er det me bloggest?) 

De to øverste bildene er forresten lånt henholdsvis fra http://weheartit.com/entry/36728900/via/anaskadhim og http://boarding-schools.findthebest.com/l/117870/Verde-Valley-School

Hola

Hei!
Ingrid. Hyggelig.

De neste to årene skal jeg studere IB, på en skole langt ute, vekk fra her jeg bor og har vokst opp (hele livet mitt). Det blir kult. I bloggen skal jeg skrive om hvordan det blir å reise ut av barndomshjemmet, i tillegg til andre (muligens usaklige/veldig viktige) ting. Ehem.

Jeg har en ting jeg gjør med blogger jeg liker; jeg blar ned til det gamleste i arkivet og leser hele bloggen i kronologisk rekkefølge. Hvis noen gjør som meg, og jeg har skrevet masse blogger etter det her, og du faktisk syntes bloggen min var bra nok til å gjøre det: I applaud you.

Det var egentlig en digresjon men jeg følte det måtte bli sagt. Så vet dere det. Men så har jeg hørt at man bruker å legge til bilder i alle bloggene sine, så her får dere et bilde av den største Nerden jeg noensinne har sett (og spist). Den var skikkelig god forresten. Nerder er som regel det.