Kategorier/ I want it all

Først av alt, hør på I want it all, fordi jeg har den på hjernen nå og det var inspirasjonen for deler av overskriften. Hør på den og le med meg. Nå, seriøs. (Btw, søkte opp "I want it all" på youtube og fant denne. Har en liten crush på Kat Graham. Ikke på sangen)

Vi mennesker har en tendens til å putte ting i bokser. Det er enklere. Man er enten mann eller kvinne. Liker menn eller kvinner. Ung eller gammel. Med oss eller mot oss.

Jeg tror ikke ting er slik. Jeg tror vi på alle måter lever i et slags udefinert rom med uendelige muligheter for forskjeller, eller som en leser fra denne siden så fint sa det:

We have oversimplified human sexuality and gender identity. It is not an either/or. It is not a continuum. It is not even a graph. It is more of a three or four dimensional space.

Her snakkes det om kjønn og seksualitet, men jeg vil tro dette kan gjelde uendelig mange andre ting. For eksempel politiske preferanser. Man er ikke enten på høyre eller venstre side i politikken, man er et eller annet sted langs et kontinuum, eller en tredimensjonal figur, eller et firedimensjonalt imaginært rom. Man kan også være på forskjellige steder når det gjelder forskjellige spørsmål. For å illustrere har jeg laget et fiktivt politisk kontinuum, med meningene til én person på forskjellige politiske emner.

Som man kan se, er det full forvirring. Og dette er bare i to dimensjoner. Når vi setter inn enda en eller to dimensjoner, blir det mer. Woah.

Det er veldig lett å kategorisere blogger. Vi har den morsomme bloggen, utvekslingsbloggen, meningsbloggen, den seriøse bloggen, bloggen med tips til å gjøre livet bedre, matbloggen og den sarkastiske bloggen, bare for å nevne noen eksempler. Det er veldig sjelden at disse overlapper, og dette er kanskje fordi det er enklere. Det er enklere å tenke på en blogg som "matbloggen" eller "den humoristiske bloggen" fordi det skaper struktur inni hjernen vår. Det blir ikke et sånt kaos slik som det blir når en person har forskjellige meninger på forskjellige politiske spørsmål. Man vet hva man kan forvente. Det blir nesten som å velge et parti og deretter forholde seg ubevisst til det de mener.

Uansett, jeg hadde et poeng med dette. Jeg lover.

Jeg liker ikke å sette ting inn i bokser, selv om jeg tar meg selv i å gjøre det ganske ofte. Det er tross alt naturlig, for å hjelpe oss i å finne mening i en ellers kompleks og irregulær verden. Men jeg vet veldig godt hvor lite jeg selv liker å bli satt i en bås, enten fordi jeg er hunkjønn, eller ung, eller på grunn av seksualiteten min eller noen av de politiske oppfatningene mine.

Jeg vil heller ikke ha bloggen min i en bås. Der sa jeg det. Bloggen min handler om min tur på vei til Sedona, AZ, og mine opplevelser der, men den handler også om min vei "ut av redet". Og den er lang, og komplisert, og med mange avstikkere. Jeg har mange meninger, så jeg kommer nok til å skrive om dem. Jeg har en sær sans for humor, og elsker ironi, så det blir nok litt av det også. Jeg er opptatt av mat, og det å leve på en måte som ikke skader meg selv eller omgivelsene mine, så det kan hende det også blir litt om slikt. Dette kan nok være forvirrende og virke tilfeldig. Men jeg håper dere finner en slags rød tråd. Kanskje ligger den i måten jeg skriver på istedenfor hva jeg skriver om, kanskje ligger den i noe helt annet. Kanskje finnes den ikke. Jeg vurderer å tagge innleggene mine slik at ting som handler om det samme kommer sammen. Men ofte kan ikke innleggene mine puttes i en boks, heller. Heh.

For å spinne videre på denne tanken om bokser, kategorier og slikt, her er en veldig søt (og delvis skremmende) video jeg fikk se for ikke så lenge siden:

Riley on Marketing